Ny rapport: Nord-Norge, Nord-Sverige og Finland mangler kompetansen som trengs for fremtidens beredskap og vekst

Nordområdene får stadig større strategisk betydning for Norge, Norden og Europa. Samtidig viser en ny sluttrapport fra forprosjektet Arctic Mobility at dagens utdannings- og forskningsmiljøer ikke er tilstrekkelig dimensjonert for å møte fremtidens behov innen beredskap, forsyningssikkerhet, transport og logistikk i Nord-Norge, Nord-Sverige og Finland.

Rapporten er utarbeidet av Centre for High North Logistics (CHNL) ved Nord universitet på oppdrag fra Konnekt, nasjonalt kompetansesenter for samferdsel. Gjennom dybdeintervjuer med ledere fra næringsliv, akademia, forsvar og offentlig sektor, samt et norsk ekspertverksted med 34 deltakere, er det gjennomført en omfattende analyse av kompetansebehovene i nord.

– Nordområdene står foran store endringer drevet av geopolitisk utvikling, klimaendringer, økte forsvarsinvesteringer og nye næringsmuligheter. Skal vi lykkes, må vi bygge sterkere kompetansemiljøer og samarbeide langt tettere på tvers av landegrensene. Vi håper rapporten kan sette fart på diskusjonene om nordisk samarbeid på dette samfunnskritiske området. Tverrsektorielt samarbeid er viktigere enn noen gang, og jeg er glad for at UD tar tak i utfordringene Nord i Norden samt jobber aktivt med å finne en ny modell for samarbeid med Sverige og Finland. Det ser vi stort behov for, sier daglig leder og prosjektleder Kjell Stokvik i CHNL.

Felles nordisk kompetanseløft

Rapporten konkluderer med at det er behov for en ny nordisk satsing på kompetanse innen transport, logistikk og infrastruktur. Forslaget er etableringen av Arctic Mobility, et langsiktig nordisk fond eller program som skal støtte utdanning, forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i nordområdene. Rapporten ble lagt fram under Arendalsuka, og overlevert til statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet (UD).

«Utenriksdepartementet takker for rapporten om Kompetanse Nord i Norden og til alle som har vært involvert. Rapporten inneholder mange viktige momenter og interessante forslag om å løse kompetansebehov som vi tar med som nyttige innspill til regjeringens nordområdepolitikk. Norge jobber nå sammen med Finland og Sverige for å styrke innsatsen i nord og å finne en ny modell for nord-nordisk samarbeid». Det sier statssekretær Eivind Vad Petersson i UD.

Målet er å styrke beredskapen, bidra til næringsutvikling og sikre bosetting gjennom bedre tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Initiativet skal bygge bro mellom universiteter, fagskoler, myndigheter, næringsliv og forsvarssektoren i Norge, Sverige og Finland.

Mangler 50 000 høyt utdannede

Rapporten peker på at de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland samlet mangler om lag 50 000 personer med høyere utdanning for å kunne utvikle seg i samme takt som resten av Norden. Samtidig er eksisterende fagmiljøer små og sårbare, og flere utdanningstilbud innen transport og logistikk er blitt redusert eller nedlagt de siste årene.

Blant kompetanseområdene som trekkes frem som særlig viktige fremover er:

• Beredskap og samfunnssikkerhet
• Sivil-militær logistikk
• Kunstig intelligens og digitalisering
• Drone- og autonom teknologi
• Geoteknikk og konstruksjonsteknikk
• Cyber- og IT-sikkerhet
• Transportplanlegging og intermodale løsninger
• Havne- og jernbanekompetanse
• Energi- og forsyningssikkerhet

Voksende betydning for Europa

Ifølge rapporten vil «Nord i Norden» få stadig større betydning for europeisk sikkerhet og forsyningssikkerhet. Nordområdene spiller allerede en viktig rolle for transport av mineraler, energi, sjømat og strategiske råvarer. Samtidig peker utviklingen i NATO og EU mot økt satsing på infrastruktur og beredskap i nord.

Den geopolitiske situasjonen gjør at transportkorridorene gjennom Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland får større strategisk verdi, både i fredstid og i krisesituasjoner. Dette forsterker behovet for kompetanse og kapasitet på tvers av landegrensene.

Anbefaler hovedprosjekt i 2026

Rapporten anbefaler at Arctic Mobility nå går inn i en ny fase. I løpet av 2026 bør det etableres et hovedprosjekt som skal forankre initiativet politisk og utvikle en konkret modell for finansiering, organisering og faglig innretning. Neste store steg kan være en nordisk prosess som støtter og supplerer nordområdestrategien

Målet er å samle myndigheter, utdanningsinstitusjoner, næringsliv og forsvar om et felles nordisk løft for kompetanseutvikling knyttet til transport, logistikk, infrastruktur og beredskap.

– Nordområdene trenger mer enn investeringer i vei, bane, havner og flyplasser. Vi må investere i mennesker og kompetanse. Arctic Mobility kan bli et viktig verktøy for å bygge den kapasiteten som kreves for å sikre beredskap, vekst og bosetting i nord, heter det i rapportens konklusjon.

Om rapporten

Kompetanse Nord i Norden – Sluttrapport fra forprosjekt for Arctic Mobility er utarbeidet av Centre for High North Logistics (CHNL) ved Nord universitet og UiT Norges Arktiske Universitet på oppdrag fra Konnekt. Rapporten bygger på intervjuer med 15 ressurspersoner og innspill fra 34 eksperter fra offentlig sektor, akademia, næringsliv og forsvarssektoren.