Oksytosin spiller nøkkelrolle i regulering av sult

Samtidig dokumenterer avhandlingen at oksytosinsystemet er et evolusjonært gammelt og komplekst nettverk med røtter som strekker seg 500 millioner år tilbake i evolusjonen. Det deler genetisk grunnlag med både metabolsk helse, fedme og psykiske lidelser som schizofreni.

Formålet med denne doktoravhandlingen var å undersøke oksytosinsystemet, med fokus på dens evolusjon, genetiske grunnlag, og stoffskiftemekanismer. Oksytosin er et nevropeptid som har fått kallenavnet ‘kjærlighetshormonet’ grunnet dens påvirkning på mellommenneskelig tilknytning, men hormonet er langt mer mangefasettert enn som så. Oksytosinsystemet er blant annet involvert i stoffskiftet, fødsel, kognisjon og hjerte- og karsystemet. 

Avhandlingen dokumenterer at gener som fremmer oksytosinsignalisering har utviklet seg gjennom hele evolusjonen. Noen gener i oksytosinsystemet er anslagsvis 3.5 milliard år gamle, mens de mest sentrale oksytosinergiske genene oppsto for omtrent 535 millioner år siden. Videre, viser resultatene at hjerneområder der oksytosin produseres, deler et felles genetisk grunnlag med noen metaboliske (eksempelvis kroppsmasseindeks) og mentale (eksempelvis schizofreni) trekk med tilknytning til oksytosin. Avslutningsvis, peker avhandlingen på oksytosins påvirkning på regulering av sult og matinntak i enkelte kliniske populasjoner, samtidig som oksytosins rolle i disse prosessene i friske populasjoner er mer usikker.

Resultatene som presenteres i avhandlingen har ulike implikasjoner. For det første, bekrefter de at oksytosinsystemet er både evolusjonært gammelt og bevart gjennom millioner av år. For det andre, identifiseres spesifikke genetiske loci som kan danne grunnlag for videre forskning på mental og fysisk helse. For det tredje, styrkes evidensen av oksytosins rolle i regulering av sult og matinntak – et funn med vesentlig klinisk relevans i en verden der en tredjedel av befolkningen har fedme.

Samlet sett, bidrar avhandlingen til å øke forståelsen av oksytosinsystemet og belyser både hvordan og hvorfor det har blitt så komplekst og flerfunksjonelt. I tillegg er analyser, data og funn gjort tilgjengelig for alle, noe som fremmer både åpenhet og gjennomsiktighet i vitenskapen.