DR Kongo: – Vi bekymrer oss for om vi har nok mat til barna våre

Flukt, feilslåtte avlinger, økte matpriser og sykdom. En rekke overlappende kriser gjør det stadig vanskeligere for mennesker i DR Kongo å skaffe nok mat til seg selv og familien.  

En ny rapport fra Integrated Food Security Phase Classification (IPC) viser at 28,8 millioner mennesker lever med akutt matusikkerhet i DR Kongo. Innen starten av 2027 vil tallet trolig ha økt til over 30 millioner.  

– Det har blitt vanskelig å sørge for mat på bordet. Noen dager er vi nødt til å redusere hvor mange måltider vi spiser om dagen. Vi bekymrer oss for om vi har nok mat til barna våre, sier Safi, som er bonde og bor i Sør-Kivu. 

En ond sirkel 

Situasjonen er spesielt alvorlig i Nord-Kivu, Sør-Kivu og Ituri, som er blant områdene som er rammet hardest av ebola.  

– I Ituri og Sør-Kivu møter vi mennesker som er nødt til å velge mellom å bruke pengene sine på mat, utdanning eller medisin. Resultatet er akutt feil- og underernæring, ettersom mange mødre ikke får tak i næringsrik mat til seg selv og barna sine, sier Clément Nkubizi, landdirektør i CARE DR Kongo.  

– Det er kvinnene som er ryggraden i lokal matproduksjon. Nå er de fanget i en ond sirkel preget av flukt, sykdom, vold og seksuell vold. Ebolautbruddet, kombinert med stadig mer sult og matusikkerhet, skaper enorme behov som vi ikke har midler til å møte. Uten umiddelbar handling kommer millioner av mennesker til å stå uten hjelpen de trenger for å overleve, legger han til.   

 Ikke bare en helsekrise  

– Viruset har rammet områder som allerede er preget av økonomisk ustabilitet og overbelastede helsesystemer. Det legger et enormt press på lokalsamfunn som allerede er hardt rammet av sult, fordrivelse og konflikt, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge.  

Han legger til at ebola ikke bare er en helsekrise. 

– Det er en sosial og økonomisk krise som kan forsterke eksisterende ulikheter og sette kvinners og jenters rettigheter tilbake med mange år. 

Michael Alandu, CAREs regiondirektør for Vest- og Sentral-Afrika, forteller at de faktiske konsekvensene av et Ebola-utbrudd strekker seg langt ut over selve smitten.   

– Utbruddet tvinger mødre til å velge mellom å tjene til livets opphold eller pleie en syk slektning. Det gjør at jenter mister skolegangen sin, og at gravide ikke får den helsehjelpen de trenger, sier Alandu.  

Kvinner og jenter rammes hardest av utbruddet. I mange husholdninger er det de som har hovedansvaret for omsorg for barn, eldre og syke, noe som direkte øker deres eksponering for smitte.   

Samtidig fører utbruddet til økt press på helsevesenet. Det begrenser tilgangen på helsehjelp som for eksempel svangerskapsomsorg, prevensjon og tjenester for å forebygge og håndtere kjønnsbasert vold.   

Knappe ressurser  

Nylig ble det oppdaget to tilfeller av ebolasmitte i Abuja i Nigeria. Sammen med de ni bekreftede tilfellene i Kenya de siste to ukene markerer dette en alvorlig opptrapping av utbruddet som startet i DR Kongo i mai i år.  

I DR Kongo er det registrert over 10.000 bekreftede tilfeller og flere enn 5.000 dødsfall siden mai. Viruset har spredd seg til åtte provinser og rammer nå områder som allerede er preget av sult og konflikt.  

– Verden har klart å bekjempe ebola før, men i dag er ressursene langt knappere, og mange føler seg forlatt, sier Clément Nkubizi.   

– CARE jobber sammen med helsemyndigheter, lokale partnere og lokalsamfunnsledere for å styrke bevissthet og smittevern. Uten umiddelbar finansiering og en styrket respons kan viruset spre seg videre og true enda flere liv, sier Nkubizi.