Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

For mange nordnorske bønder handlar investeringar om meir enn å auka inntektene. Det kan handla om å spara tid, få ein tryggare arbeidskvardag, ta vare på helsa eller sikra at garden kan drivast vidare. Det syner ei undersøking blant 461 gardbrukarar i Nordland, Troms og Finnmark.

Nå undersøker NIBIO-forskere hvordan plantekunnskap og gjenvinning av ressurser fra andre næringer kan bidra til å utvikle produksjonsformen videre.

Hva skjer når fiskere, bønder, næringsliv, myndigheter og forskere setter seg rundt samme bord for å diskutere framtidens matproduksjon? I FULCRUM-prosjektet samles aktører fra hele matsystemet for å dele erfaringer, identifisere utfordringer og utforske løsninger sammen.

Fiskeslam frå landbasert oppdrett inneheld næringsstoff som kan nyttast av planter. Men gjødseleffekten av nitrogen er svakare enn venta. Forskarar ved NIBIO meiner slammet bør vidareforedlast før det blir brukt som gjødsel.

NIBIO har kartlagt jord langs fleire framtidige vegtrasear frå Sørlandet til Nordmøre. Kartlegginga skal gje vegplanleggjarane eit betre grunnlag for å vurdera konsekvensane for jordbruksareala når nye vegar vert planlagde.

Gran frå Tsjekkia, Slovakia, Romania, Ukraina og Kviterussland veks betre i norsk klima enn norsk gran. Det viser nye analysar av forsøk som har pågått i nærare femti år.

Jær-ert og Norderås-tomat er blant gamle norske grønnsaksorter som nesten forsvant. Nå er de igjen tilgjengelige for dyrkere over hele landet, takket være Solhatt økologisk hagebruk. Tirsdag ble innsatsen belønnet med PLANTEARVEN-prisen 2026.

Kråkstadelva er utsatt for både erosjon og oversvømmelser. Nå skal erfaringene til folk som bor og arbeider langs elva kombineres med forskning for å finne tiltak som kan redusere problemene.

Når det blir færre bønder og større avstander mellom gårdene, blir det viktigere å møtes. I oktober samles bønder, fagfolk og andre aktører fra hele Nord-Norge til Arktisk landbruksseminar i Tromsø.

Radiobjeller, virtuelle gjerder og droner gir nye muligheter i det nordnorske landbruket. Saue- og ammekubonde Andreas Larsen fra Harstad har testet flere av løsningene. I oktober deler han erfaringene sine på Arktisk landbruksseminar.

Norske plommer kan sjå fine ut når dei kjem frå kjølelageret, men byrja å ròtna etter berre eit par dagar i varmen. NIBIO-forsking viser korleis rett haustetidspunkt og god handtering kan gje plommene lengre liv i butikk.

Hvordan kan skogbruket legge om til en mer variert skog som egner seg for bledningshogst? Forskere fra NMBU og NIBIO har, i samarbeid med skognæringen, testet en metode som kan gjøre denne omstillingen mulig.

Millioner av punkter fra laserskanning gir forskerne et digitalt bilde av skogen. Nå bruker NIBIO-forskere kunstig intelligens til å hente ut informasjon om hvert enkelt tre.

Rundt 30 000 personer ringer hver måned en digital informasjonstjeneste for landbruket i Malawi. Det skjer selv om tjenesten ennå ikke er offentlig lansert. Nå skal bøndenes egne erfaringer bidra til å utvikle den videre.

Landbruks- og matdepartementet har sendt konsekvensutredningen av Håmmålsfjellet Sålekinna som vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt på høring. NIBIO har levert en av fagrapportene som inngår i utredningen.

Jorda er mye mer enn det vi går på. Den har betydning for klima, matproduksjon, forurensning og menneskers helse. Dette var utgangspunktet da forskere fra Norge, Kina og flere andre land møttes til NIBIO-symposium i Oslo for å se nærmere på hvordan jord, klima og helse henger sammen.

I dag blir mye fiskeslam tørket og brent eller brukt til biogass. Nå undersøker NIBIO og Havland om slammet kan brukes som råstoff for å produsere protein og fett til nytt fiskefôr.

Fra 2030 skal mengden fosfor bestemme hvor mye avløpsslam som kan brukes i jordbruket. En ny NIBIO-studie viser at mye av fosforet i slammet er lite tilgjengelig for plantene – og at det er store forskjeller mellom ulike slamprodukter.

Hvert år bygges det ned rundt 40 km2 natur og jordbruksareal i Norge. Nå skal et ekspertutvalg utrede hvordan vi kan redusere nedbyggingen og samtidig restaurere natur som allerede er forringet. Geir-Harald Strand som til daglig jobber i NIBIO, er med i utvalget.

Hvis forsyningene utenfra stopper, vil de nordligste fylkene mangle mat. Men landsdelen kan produsere mer selv. Sau og rein er vandrende beredskap, og det går an å dyrke mye mer grønnsaker, poteter og korn.