Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

Hvert år bygges det ned rundt 40 km2 natur og jordbruksareal i Norge. Nå skal et ekspertutvalg utrede hvordan vi kan redusere nedbyggingen og samtidig restaurere natur som allerede er forringet. Geir-Harald Strand som til daglig jobber i NIBIO, er med i utvalget.

Hvis forsyningene utenfra stopper, vil de nordligste fylkene mangle mat. Men landsdelen kan produsere mer selv. Sau og rein er vandrende beredskap, og det går an å dyrke mye mer grønnsaker, poteter og korn.

Kommuner og myndigheter mangler fortsatt kunnskap om hvilke naturverdier som går tapt når arealer bygges ned eller endres. Under Arendalsuka diskuterte forskere og politikere hvordan Norge kan få den kunnskapsbaserte arealforvaltningen som har vært et uttalt mål i over 25 år.

Fra historiefortelling om klimaendringer i nord til beredskap, arealforvaltning og sirkulærøkonomi i havbruk. NIBIO står bak flere arrangementer under Arendalsuka 2026.

Norge ønsker å øke produksjonen av erter og åkerbønner til proteinfôr. Samtidig frykter forskere at importert såvare kan føre med seg skadegjørende sopp og insekter som reduserer avlingene. Nå undersøker NIBIO omfanget av problemet og mulige tiltak.

Søtvier skaper stadig større problemer for norske produsenter av potet og grønnsaker. Nå har NIBIO og flere samarbeidspartnere startet forskningsprosjektet SOLWeeds, som skal utvikle nye metoder for å bekjempe ugraset og redusere kostnadene for dyrkerne.

En timoteisort utviklet på 1910-tallet er fortsatt høyt verdsatt av norske bønder. Kanskje skyldes det noe så enkelt – og samtidig så undervurdert – som plantenes erfaring.

Norske bønder har foreløpig begrensede muligheter til å tjene penger på salg av karbonkreditter for klimatiltak på egen gård, viser en ny rapport fra NIBIO. Interessen for slike ordninger er stor, men det er betydelige utfordringer knyttet til teknologi, økonomi og markedets modenhet.

Norske solbær er etterspurt, men produksjonen er for liten. Nylig møttes industri, forskere og produsenter for å diskutere hvordan flere kan satse på solbærdyrking og hvilke utfordringer som må løses.

Flere hundre småplanter av søstermarihånd blir denne sommeren plantet ut i utvalgte slåtteenger i Telemark. Tolv grunneiere blir «fosterfamilier» for de sjeldne orkideene. Prosjektet kombinerer avansert laboratoriearbeid med tradisjonell skjøtsel av kulturlandskapet.

Rynker du på nesen hvis du finner et lite insekt i salaten? Den lille blindpassasjeren kan faktisk være et tegn på at grønnsakene er dyrket med mindre bruk av kjemiske plantevernmidler. Nå mener forskerne vi må revurdere hva vi legger i mat av god kvalitet.

Norske forbrukere velger jordbær først og fremst etter smak. Nå viser ny forskning at nettopp norske lys- og temperaturforhold kan være en viktig forklaring på smaken mange forbinder med norske jordbær – kunnskap som kan bli viktig når produksjonen moderniseres.

I år er det registrert fleire angrep av nematodar i korn som kan gi store skader på årets avlingar. Nøkkelen for å sikre framtidig korn er kunnskap om nematodane og gode vekstskifte.

Et nytt nasjonalt kart over grå arealer gjør det lettere å finne områder som kan gjenbrukes til boliger, næring eller energiproduksjon. Målet er å redusere nedbyggingen av natur og jordbruksjord.

En undersøkelse fra NIBIO og Hå kommune viser at mange renseparker på Jæren er fulle av sediment og derfor har redusert renseeffekt. Studien avdekker også svakheter i utforming og dimensjonering av flere av anleggene.

Nokre epletre gir berre god avling annakvart år. Forskarar i NIBIO forklarer dette med hormonelle signal frå frøa i utviklande eple, og peikar på tynning som det viktigaste tiltaket for å unngå vekselbering.

TFA, et relativt lite kjent PFAS-stoff, sprer seg i miljøet. Nå har forskere for første gang beregnet hvor mye som vaskes ut fra et norsk jordbruksområde gjennom et helt år.

To av Norges ledende forskningsinstitusjoner går sammen for å møte klima- og naturkrisen. Med det nye senteret AI for Nature skal NIBIO og NMBU bruke kunstig intelligens til å gi forvaltere og politikere et bedre beslutningsgrunnlag.

Det går med rundt 0,3 kilowattimer for å produsere en liter melk, mens en kilo kalkunkjøtt krever nær ni ganger så mye energi. Nye beregninger fra NIBIO viser store forskjeller i energibruken mellom ulike jordbruksproduksjoner.

Ein alvorleg karanteneskadegjerar vart i fjor påvist i tomatar i ein privathage. Funnet understøtter at også hobbydyrkarar kan få inn plantesjukdommar gjennom importerte tomatfrø, og at slike smittestoff kan utgjere ein risiko for norsk tomatproduksjon.