Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

Det går med rundt 0,3 kilowattimer for å produsere en liter melk, mens en kilo kalkunkjøtt krever nær ni ganger så mye energi. Nye beregninger fra NIBIO viser store forskjeller i energibruken mellom ulike jordbruksproduksjoner.

Ein alvorleg karanteneskadegjerar vart i fjor påvist i tomatar i ein privathage. Funnet understøtter at også hobbydyrkarar kan få inn plantesjukdommar gjennom importerte tomatfrø, og at slike smittestoff kan utgjere ein risiko for norsk tomatproduksjon.

Under Plantehelsedagen 2026 diskuterte forskarar, rådgjevarar og bønder korleis VIPS må utviklast for å møte framtidas utfordringar. Kunstig intelligens, dronar og sensorar kan gjere framtidas varslingsteneste langt meir presis enn den er i dag.

Plantesykdommen rød marg er en økende trussel mot norsk jordbærproduksjon. Forskere ved NIBIO ønsker nå å bruke CRISPR-genredigering for å utvikle mer resistente jordbærsorter som kan tåle sykdommen bedre.

EU vedtok 17. juni et nytt regelverk som åpner for bruk av genredigering som CRISPR i planteforedling. Når reglene trer i kraft, vil genredigerte planter uten fremmed DNA bli regulert på lik linje med konvensjonelt foredlede planter. Dermed kan genredigerte matvarer komme på markedet i Europa i løpet av få år.

Noen planter som brukes til mat kan produsere naturlige giftstoffer, slik som potet og valmue. Andre planter er så giftige at de ikke brukes som mat, men når de vokser som ugras i åkere eller plantasjer kan plantedeler følge med ved innhøsting og forurense matvarer. Derfor overvåker Mattilsynet utvalgte matvarer med risiko for innhold av plantegifter. Analysene utføres av NIBIO, og resultatene fra overvåkingen i 2025 viser en positiv utvikling for flere produktgrupper.

Etter fire og et halvt år med forskning konkluderer CircWOOD-prosjektet med at store mengder trevirke fra bygg kan brukes om igjen. Marked, regelverk og praksis hindrer imidlertid en mer sirkulær byggenæring.

NIBIO forskar på korleis plantevernmiddel påverkar pollinatorar og nytteinsekt. Så langt viser resultata at ein finn fleire blomsterfluger i økologiske frukthagar, men forskarane finn også rester av plantevernmiddel i desse flugene.

Nye metodar kan gje betre haldbarheit på frukt og grønt – og redusera bruken av syntetiske middel. Her er åtte miljøvenlege løysingar som kan redusere matsvinn i framtida.

Trass i lovande forskingsresultat kan det ta opptil ti år å få godkjent biologiske plantevernmiddel i EU. Forskarar meiner dagens regelverk er tilpassa syntetiske middel og hindrar at nye biologiske alternativ kjem på marknaden.

NIBIO har signert en samarbeidsavtale med brasilianske Embrapa, et av verdens største forskningsinstitutt innen landbruk. Målet er å styrke forskningen på bærekraftig matproduksjon, klimatilpasning og naturforvaltning.

I 25 år har VIPS hjelpt norske bønder med å oppdage sjukdommar, skadedyr og ugras før dei blir eit problem. No gjer klimaendringar og aukande resistens systemet viktigare enn nokon gong.

PLANTEARVEN-prisen 2026 er nå åpen for nominasjoner. Årets tema er beredskap, og juryen ser etter aktører som gjennom arbeid med plantegenetisk mangfold bidrar til en mer robust mat- og landbruksproduksjon i Norge.

Når gamle grøfter i skogen renses, senkes grunnvannet slik at røttene får mer oksygen og vokser raskere. En ny studie viser imidlertid at klimaeffekten fortsatt er usikker.

En ny litteraturstudie viser at kantsoner med trær gir bedre effekt enn gras når det gjelder vannkvalitet, erosjon, flomdemping og temperatur i vassdrag.

Én av tre norske biearter står på rødlista. På Verdens biedag 20. mai lanserte NIBIO et nytt hefte som skal gi bedre kunnskap om pollinatorene våre og hvordan vi kan hjelpe dem.

Norge produserer bare 35-40 prosent av maten vi spiser, mens naboland som Finland og Tyskland ofte oppgir 70–80 prosent. Men er vi egentlig så mye dårligere? En ny rapport fra NIBIO viser at svaret ligger i hvordan tallene beregnes.

Natur og kultur er tett vevd saman i det norske jordbrukslandskapet. Kunnskap frå generasjonar før oss har forma både landskapet og naturmangfaldet vi ser i dag. Forskaren Bolette Bele har brukt eit heilt yrkesliv på å forstå denne samanhengen – og kva som står på spel når kunnskapen forsvinn.

Forsøk viser at selv moderat jordpakking reduserer plantevekst og avling i erter og åkerbønner. I tillegg svekkes forgrødeeffekten i hvete året etter.

Kveik frå Vestlandet er kjend for å gi særprega smak og aroma, og har vekt interesse langt utover landegrensene. No skal forskarar og bryggjarar finne ut kva som ligg bak eigenskapane – og korleis dei kan utnyttast i meir berekraftig ølbrygging.