Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

I dag legg budsjettnemda for jordbruket fram grunnlagstal for jordbruksoppgjeret for 79. gong. Årets tal syner store avvik frå i fjor.

Dyrket myr regnes som en vesentlig kilde til klimagassutslipp i Norges rapportering til FNs klimakonvensjon. En ny studie viser imidlertid at dagens beregningsmetode kan overvurdere CO₂‑utslippene, særlig i områder med relativt høy grunnvannstand.

For at det skal lønne seg å dyrke haustkveite til mat, må bønder oppnå matkvalitet i minst tre av fem år. Samtidig er det store regionale forskjellar i kor lett det er å lukkast.

I et treårig prosjekt har forskere ved NIBIO testet hvordan biokull påvirker potetavlinger og jordkvalitet under norske forhold. Resultatene viser at biokull i liten grad øker avlingene, men at det kan ha andre fordeler.

Det nye forskningsprosjektet TechGraze skal teste hvordan virtuelle gjerder og fjernmåling med droner kan gi bedre utnyttelse av norske beiteområder. Målet er å styrke både matsikkerhet, dyrevelferd og biologisk mangfold.

Produksjon av norsk løk av god kvalitet krever riktig dyrking, skånsom håndtering og gode lagringsforhold gjennom hele verdikjeden. Det nye løkleksikonet fra NIBIO oppsummerer kunnskapen du trenger for å lykkes som løkdyrker.

Trass i høgare tilskot og stor etterspurnad, aukar ikkje norsk kveiteproduksjon nemneverdig. Nye analysar frå NIBIO viser at hovudårsaka er enkel: Kveite gir ikkje betre økonomi enn bygg – men inneber større risiko for bonden.

En ekstrem tørke i 2019 har ført til store og langvarige endringer i en savanne i Yunnan-provinsen i Sørvest‑Kina. I en ny studie har forskere dokumentert hvordan tapet av busker har fått konsekvenser – både for vegetasjonen og savannens evne til å håndtere varme.

NIBIO og NMBU skal lede det nye forskningssenteret INLAND, som skal utvikle kunnskap og verktøy for en mer bærekraftig og rettferdig areal- og naturbruk.

Til hausten lyser EU-prosjektet WoodStock ut støtte til innovative løysingar for trebasert bygging. Utlysinga rettar seg mot små og mellomstore verksemder i Europa og skal bidra til meir sirkulær bruk av tre og betre utnytting av underbrukte treressursar.

Tre brukes i økende grad i moderne bygg, også i større konstruksjoner med flere etasjer. Samtidig finnes det få automatiserte metoder for å overvåke hvordan brannbeskyttelse og materialkvalitet endres over tid. I prosjektet SenseWood skal forskere bruke avansert bildeteknologi for å følge tilstanden til trefasader og forutsi vedlikeholdsbehov.

Brukarar av karttenesta Gårdskart har sagt meininga si. No har tenesta fått fleire nye funksjonar. Mellom nyheitene er adressesøk, delbare kartlenkjer og høve til å lagra fleire eigedommar samstundes.

Stadig fleire planteskadegjerarar blir motstandsdyktige mot plantevernmiddel. Når fleire plantevernmiddel i tillegg forsvinn frå marknaden, skaper det ei utfordrande situasjon for norsk landbruk.

En ny undersøkelse fra NIBIO viser at færre bønder driver med utmarksbeiting og setring i Valdres, Nord-Østerdal og Røros. Samtidig peker bøndene selv på konkrete tiltak som kan snu utviklingen.

Antall jordbruksbedrifter i Norge er nesten halvert siden 1999. Samtidig blir brukene større og mer spesialiserte. Det viser den årlige publikasjonen «Utsyn over norsk landbruk».

Fra nyttår ble det forbudt å åpne nye torvuttak i Norge. Hensikten er å redusere presset på myrene våre, men på sikt kan forbudet skape store problemer for norsk grønnsakproduksjon.

Flom, tørke og tap av jord og næringsstoffer er velkjente utfordringer i jordbruksområder – og klimaendringene forsterker dem. I EU-prosjektet OPTAIN har forskere, forvaltning og bønder fra flere land samarbeidet om å finne ut hvordan små, naturbaserte tiltak kan redusere tap av jord og næringsstoffer, holde tilbake vann og dempe flom, avrenning og erosjon.

Hvordan påvirker beitedyr klimaet? En ny rapport fra NIBIO gir en samlet gjennomgang av utslipp, karbonopptak og arealeffekter knyttet til beiting i Norge. Konklusjonen er at klimaeffektene er mer sammensatte enn ofte framstilt – og at bevaring av eksisterende beiter er viktigere enn å rydde nye.

Solbær har fortsatt en naturlig plass i mange norske hager. En ny rapport viser at bærene inneholder flere interessante næringsstoffer – samtidig som strenge regler begrenser hva man kan si om helseeffekter.

Skogvolumet i Norge har nå passert én milliard kubikkmeter. Samtidig viser nye analyser at det i enkelte regioner hogges mer enn det vokser til. Dette markerer et brudd med over hundre års utvikling, der tilveksten har vært høyere enn avvirkningen.