Flere våpen mot skadedyr i protein- og oljevekster

Under Korn 2026-konferansen tidligere i år presenterte forskere en rekke tiltak som kan bidra til å redusere skader fra insekter – fra smartere såing til bruk av lokkeplanter og nyttedyr.

Skadedyr øker i omfang

Norsk dyrking av proteinvekster som erter og åkerbønner, samt oljevekster som raps og rybs, står overfor økende utfordringer med skadedyr som reduserer både avling og kvalitet.

– Vi vil få flere utfordringer framover, blant annet fordi mange insektmidler ikke lenger er tilgjengelige, sier NIBIO-forsker Annette Folkedal Schjøll.

Hun peker på at virkestoffer som mister godkjenning i EU også fases ut i Norge, og at føre-var-prinsippet gir strengere vilkår for bruk av plantevernmidler.

Klimaendringer bidrar også til økt risiko.

– Vi ser at skadeomfanget øker, særlig i år med varmt og tørt vær, sier hun.

Gjennom varslingstjenesten VIPS kan produsenter følge utviklingen av skadedyr og få råd om tiltak og sprøytetidspunkt.

Dette er de viktigste skadedyrene

Blant de mest problematiske artene i oljevekster er rapsglansbille. Den angriper knopper, blomster og skulper, og kan redusere avlingen betydelig. Samtidig har arten utviklet resistens mot flere plantevernmidler.

– Resistens mot pyretroider er påvist i mange områder. Siden dette nå er den eneste godkjente gruppen av kjemiske plantevernmidler, kan kjemisk bekjempelse være krevende, sier Folkedal Schjøll.

Andre viktige skadegjørere er jordlopper, som kan gjøre stor skade like etter oppspiring, og kålmøll, som enkelte år opptrer i store mengder. I 2016 førte masseinnsverming av kålmøll til omfattende angrep i norsk raps.

– Larvene til denne lille sommerfuglen kan snauspise en hel åker på kort tid, sier hun.

I belgvekster (erter og åkerbønner) er ertevikler en viktig skadegjører. Larvene utvikler seg inne i belgene og skaden oppdages ofte sent. Også ertesnutebille og fabafrøbille kan gjøre stor skade. Sistnevnte sprer seg med frø og kan i verste fall ødelegge opptil 80 prosent av avlingen, ifølge svenske forsøk.

Slik kan bøndene redusere angrep

Med færre kjemiske midler tilgjengelig, må bøndene ta i bruk smarte strategier og alternative metoder.

– Vi må tenke langsiktig, sier Folkedal Schjøll.

– Kombinasjonen av klimautfordringer, færre kjemikalier og økt etterspørsel etter norske proteinvekster gjør at vi ikke har råd til å vente.

Schjøll viser til at man i Tyskland bruker en risikomodell som beregner avstanden mellom årets og fjorårets proteinvekstarealer for å unngå skadedyrangrep. I Norge testes nå en metode med dypere og senere såing av åkerbønner, for å skape et misforhold mellom plantens utvikling og ertesnutebillens livssyklus.  

– Sen og dyp såing gjør at få larver klarer å komme ned til de nitrogenfikserende knollene, noe som gir redusert skade og avlingstap, fortsetter Folkedal Schjøll.

Lokkeplanter og mer komplekse åkre

Andre tiltak handler om å påvirke insektenes adferd.

Feromonfeller brukes allerede til overvåking av ertevikler, mens luktfeller og lokkeplanter testes for å redusere angrep av fabafrøbille. En strategi kan være å plante tidligblomstrende sorter i kanten av åkeren for å trekke skadedyrene bort fra hovedkulturen.

Bruk av underkultur – innsåing av en lavtvoksende vekst mellom hovedplantene – kan også ha effekt.

– Dette gir et mer komplekst luktbilde og mindre visuell kontrast mellom kultur og jord. Det forstyrrer insektenes valg av vertsplante, noe som kan gi mindre angrep og redusert behov for sprøyting, sier Folkedal Schjøll.

Nyttedyr og varmebehandling

Skadedyrenes naturlige fiender kan også spille en viktig rolle.

– Snylteveps og rovinsekter kan bidra til å holde skadedyrpopulasjoner under kontroll, sier hun.

For korn er det utviklet en plantevernstrategi for bladluskontroll med bruk av planteluktstoffer, stell av kantsoner (blomstrende åkerkanter) og tilrettelegging av overvintringsplasser for gulløyer som holder bladluspopulasjoner under økonomisk skadeterskel.

– Liknende strategier kan utvikles for skadedyr som angriper protein- og oljevekster. Det krever imidlertid mer forskning for å tilpasse strategien til nye skadedyr og nye kulturer, avslutter Folkedal Schjøll.

I tillegg kan varmebehandling av såfrø redusere spredning av fabafrøbille og samtidig begrense frøbårne sykdommer.

Behov for mer kunnskap

Selv om mange tiltak viser lovende resultater, trengs det mer forskning for å tilpasse strategiene til ulike kulturer og skadedyr.

– Vi har flere verktøy tilgjengelig, men vi må videreutvikle og tilpasse dem til norske forhold, sier Folkedal Schjøll.

Hun understreker at kombinasjonen av klimaendringer, færre plantevernmidler og økt behov for norskprodusert protein gjør dette arbeidet stadig viktigere framover.